Julegaven som forandret livet mitt

ogna kvassheim fotograf jaeren stavanger rogaland

Da jeg var liten – på den tiden man brukte film i kameraet – likte jeg godt å ta bilder. Man hadde ingen skjerm bakpå kameraet hvor man kunne se bildene. Ofte tok jeg bilder uten film i kameraet. Det viktigste for meg var ikke de gode bildene, men drømmen om de gode bildene. Jeg hadde en søken etter å skape noe. Men noe naturtalent var jeg nok ikke. Interessen dalte proporsjonalt med at de fantastiske resultatene uteble. Helt til…

Julen for ti år siden.

Jeg gikk i første klasse på videregående. Jeg gikk på internatskole og jeg bodde langt hjemmefra. Å komme hjem til jul var magisk, slik det alltid er å komme hjem til jul. Ubeskrivelig.

Men jeg hadde ikke kommet meg helt hjem. Jeg ble overrasket over at pappa stod på perrongen og ventet på meg i Oslo. Jeg skulle egentlig bytte tog og komme meg videre hjemover med et senere tog. Jeg var sliten etter en lang reise, etter et langt semester – det var en gave i seg selv å bli møtt på stasjonen av pappa. Min fantastiske pappa. Han hadde et lurt smil om munnen. Åpenbart en overraskelse på lur.

Jeg visste ikke hva vi skulle, men pappa ledet an til en butikk han hadde sett seg ut på forhånd. Det var en fotobutikk. Pappa fortalte meg at han og mamma hadde bestemt seg for at de ville gi meg et digitalt kamera til jul. Det var det jeg ønsket meg aller mest! Jeg kunne velge blant mange ulike kameraer. På den tiden var ikke digitale kameraer allemannseie. Det var veldig dyrt og jeg ville aldri hatt råd til å kjøpe et kamera selv.

Jeg fikk et supert kamera. Jeg husker det fortsatt veldig godt. Et FujiFilm FinePix 2600Z. Med sine fantastiske 2 megapixler og muligheter for å ta opp film var det et kamera i en klasse for seg. Dessuten hadde det 3x optisk zoom, mer enn de fleste kameraer på den tiden. Pappa betalte. Jeg var overlykkelig og veldig takknemlig.

Fem år senere dør pappa av kreft. Ganske brått og uventet. Året etter bestemmer jeg meg for at jeg har lyst å satse på fotograferingen for fullt og ta fatt på en fotoutdanning. Han fikk aldri oppleve at den julegaven jeg fikk av ham ble starten på min karriere. Han fikk ikke oppleve at jeg lykkes. Men heldigvis fikk han oppleve gleden, entusiasmen og iveren min etter å fotografere. At jeg alltid ønsket å utvikle meg og bli bedre. At jeg satte pris på det han ga meg og det han gjorde for meg meg. Og han så at jeg brukte kreativiteten min til noe konstruktivt – til glede for andre mennesker.

Man skal ikke kimse av digitale duppedingser.



liker

12 Comments

  1. For en fantastisk fin historie!
    Din pappa ville vært stolt av deg i dag, for du er virkelig dyktig!

    Ønsker deg en fortsatt fortryllende fin uke!

  2. Veldig rørende historie! Man vet aldri hva som kan forandre livet, og så fint å ha med seg at pappaen din var med på å starte din karriere som fotograf :) Du tar nydelige bilder!
    Ha en fin Lucia-dag!

  3. Vilken otroligt fin berättelse! :) Ha en jättefin Lucia!

  4. Jeg vet at han ville vært veldig stolt av deg, venn! Vi er også veldig stolte av deg! Du er rådyktig!! STOR KLEM!!

  5. For en flott og rørende historie. Jeg er sikker på at faren din er veldig stolt av deg :)

  6. Eg hugsar det kameraet! Du brukte det sånn ca heile tida! :)
    Ønsker deg, Mai Kristine og Benjamin ei velsigna god jolehøgtid og alt godt for det nye året som er like rundt hjørnet no!
    Du er utruleg dyktig Jan Ivar, det er ein fryd å stikke innom sida di her inne inniblant!
    Alt godt! Klem frå Siri

  7. For en flott og fantastisk skrevet historie om viktige minner Jan Ivar! Takk for at du delte den!

  8. Der felte jeg en tåre for en flott historie og for din fantastiske pappa. Så godt å ha en slik historie å huske pappaen sin på. At han er grunnen til din fantastiske karriere og entusiasme.

    Pappan din inspirerte deg og nå inspirerer du andre gjennom din engasjernede blogg. Du er såå flink til å ta vare på oss «ypplinger» som også har lyst til å leve av fotografering. Synes det er stort av deg og dele dine erfaringer og kunnskap med oss og det setter vi stor pris på. Så jeg vil takke pappaen din jeg…..for at du deler din glede med oss :)

  9. En fantastisk fin tekst. Du er en utrolig dyktig fotograf, og din pappa ville nok vært ufattelig stolt av deg dersom han visste hvor langt du hadde kommet!

  10. Utrolig rørende å lese..
    Jeg mistet pappa’n min 2. juledag, også i kreft.

    Hilsen fra Stine
    (den ene øyeblikkjenta)

  11. Var en skikkelig fin historie det her. En utrolig bra måte å hedre minnet på.

  12. Vil gjerne takke for det inkluderende menneske du er, Jan Ivar. Jeg stilte deg (dristig og håpefullt) noen spørsmål om fotografering i en e-post og håpet i det lengste på gode tips. Du hadde jo fanget meg med det du hadde skrevet og lagt ut på din hjemmeside – inkl. blogg. Ja, din familie (inkludert din far) og din kone må være stolte av å ha en sånn personlighet i sin midte. Aropos fototips…. Fikk jeg svar fra deg, fotograf Jan Ivar? Ja, men ikke tips i e-post. Tro det eller ei – jeg fikk et eksklusivt tilbud om å dele en 2-timers lunsjsamtale med deg i Sarpsborg. Tenke seg til – fra en person jeg aldri har sett? Gjett om det ble en herlig lunsj-foto-formiddag! Jeg bøyer meg i støvet for din utrolige vennlighet og din kreative dyktighet med kamera og linser. Ærbødig hilsen Fred Øveraas, foto-ivrig 68-åring fra Telemark.

Det er veldig hyggelig om du har lyst å legge igjen en liten hilsen :)