Jeg elsker dette bildet.
Jeg husker jeg stod i den øverste etasjen i Nobels fredssenter og fotograferte ut over Aker brygge. Jeg var der på oppdrag for Sjømatfestivalen og Kystens dag hvor jeg fotograferte folkehavet ved de ulike bodene langs brygga. Men jeg kunne ikke la være å legge merke til disse to damene som kom gående mot hverandre i motsatt ende – og jeg håpet de skulle passere hverandre slik som her. Litt flaks må man ha. Fantastiske kontraster; den gamle damen med mye klær, lut i ryggen, grått hår, ensom og uten noen å snakke med møter sin rake motsetning. Eller de møtes jo ikke, det er jo faktisk det de ikke gjør. De har alle forutsetninger for å se hverandre, men de enser hverandre ikke engang. Så like, men samtidig så ulike. Kun akkompanert med trikkelinjene som går parallelt med den imaginære stien til de to damene. Herlig. Jeg husker jeg var ekstatisk da jeg hadde fått dette bildet.
Kanskje det bare er jeg som synes det er et spennende øyeblikk. Uansett er det alltid spennende å høre andres reaksjoner. Hva synes du?
Dette blir jo bare vill gjetting, men kanskje du vil like disse også?
Vis Skjul 5 kommentarer...