Jeg elsker dette bildet.
Jeg husker jeg stod i den øverste etasjen i Nobels fredssenter og fotograferte ut over Aker brygge. Jeg var der på oppdrag for Sjømatfestivalen og Kystens dag hvor jeg blant annet fotograferte folkehavet ved de ulike bodene langs brygga. Men jeg kunne ikke la være å legge merke til disse to damene som kom gående mot hverandre i motsatt ende – og jeg håpet de skulle passere hverandre. Det gjorde de heldigvis. Litt flaks må man ha. Og jeg fikk dermed fanget disse fantastiske kontrastene; den gamle damen med mye klær, lut i ryggen, grått hår, ensom og uten noen å snakke med møter sin rake motsetning. Eller de møtes jo ikke, det er jo faktisk det de ikke gjør. De har alle forutsetninger for å se hverandre, men de enser hverandre ikke engang. Så like, men samtidig så ulike. Kun akkompanert med trikkelinjene som går parallelt med den imaginære stien til de to damene. Herlig. Jeg husker jeg var ekstatisk da jeg hadde fått dette bildet.
Kanskje det bare er jeg som synes det er et spennende øyeblikk. Uansett er det alltid spennende å høre andres reaksjoner. Hva synes du?
Dette blir jo bare vill gjetting, men jeg tror du vil like disse også:
Vis Skjul 7 kommentarer
Skjønner deg godt!! Sånne øyeblikk dukker opp når man minst venter det. Og ofte får man de beste bildene med litt flaks, mens det man har jobbet for ikke blir så bra som man hadde håpet på.
Jeg liker også bildet. :) Teksten din får meg forøvrig til å tenke på noe som har slått meg noen ganger før også…hvorfor antar vi automatisk at gamle mennesker som går alene og sakte er ensomme? :)
Her tenkte jeg først og fremst på kontrasten mellom den gamle damen som går alene og hun som går og snakker i mobiltelefonen, og at den gamle damen derfor fremstår som mer ensom enn henne siden hun ikke snakker med noen. Kanskje en banal konklusjon fra min side. Men det er i alle fall min assosiasjon :)
Jeg elsker det jeg også Jan Ivar.
Dette er et bilde man ikke kommer til å bli lei de første 10 årene!! Her er det rom for virkelig mange tolkninger. Et blinkskudd som fortjener å komme på veggen!!
Jeg forstår hvorfor du elsker det!
Det er perfekt sånn rent teknisk – samtidig som det rører ved hjertet.
Perfeksjonisme i ett foto!
Er det lov å legge et slikt bilde på nettet uten godkjenning av de du har tatt bilde av? Du bruker det jo ikke til å fremme en sak, her er det bilde som er i fokus, og ja… er litt usikker på om det rett og slett er lovlig?
Bra sett og komponert. Trikkesporene ga også en ekstra betydning i forhold til tid..