I dag hadde vi en trivelig tur i skogen sammen med et vennepar av oss og Brutus, deres fantastiske tre måneder gamle Welsh Springer Spaniel. Her er noen små glimt. Utrolig søt liten valp, sant?!

Sosiale medier, og spesielt Facebook-siden min, er blant de viktigste markedsføringskanalene for meg som fotograf. Jeg synes det er kjempespennende å jobbe med markedsføring innen sosiale medier og se at man ikke trenger store budsjetter for å bli lagt merke til. Jeg er bare synlig gjennom bloggen min, Facebook og Twitter. Likevel er det stadig flere som på den måten blir kjent med hvem jeg er og hva jeg jobber med. Det er utrolig morsomt. Tusen takk til alle dere som gjør at jeg har verdens beste jobb – trofaste blogglesere, Facebook-fans, venner, gode kolleger, flotte samarbeidspartnere og ikke minst alle mine fantastiske kunder. Jeg setter stor pris på dere alle! :)

• Les også: Markedsføring for fotografer (i sosiale medier)

Jeg har nylig fått en oversikt over de bloggpostene jeg har publisert som har blitt mest delt, «likt» og kommentert på Facebook i løpet av året. Jeg hadde lyst å dele denne listen med dere i tilfeldig rekkefølge. Dette er med andre ord de bloggpostene og bildene som dere har viet størst oppmerksomhet i året som gikk. Det er en herlig miks av jobber jeg har gjort, personlige innlegg jeg har skrevet og fototips som jeg har delt med dere. Håper dere har glede og nytte av de bildene og tipsene jeg deler, både her og på Facebook-siden min og jeg håper at dere har lyst å fortsette å følge meg i året som kommer.

Bryllupet til Karianne og Magnus på Ørje Brug

Love is in the air

An airport love story

Bryllupet til Hanne og Rune på Månefisken i Oslo

Kjærestefotografering med Eline og Marius i Drøbak

Benjamin og Louise på TV2

Bryllupet til Marianne og Hans Erik på Seilerhytta

Supermodell og en gul cabriolet i parken

Fotoutstyret du ikke trenger

Slik beskytter du kameraet mot regn (på en billig måte)

- Hvis jeg spiser masse så blir jeg storebror!

Julegaven som forandret livet mitt

Fokusert

Låvebryllupet til Synnøve og Torstein i Kråkstad

Å sette pris på de små tingene

PS: Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår!

Idag tidlig leverte vi en liten nissegutt i barnehagen :)

I år som i fjor tok vi turen til Liseberg for å lade opp julestemningen litt. Det var en skikkelig koselig tur. Her er noen kjappe snapshots fra helgen :)

Konklusjon: Anbefales!

Da jeg var liten likte jeg godt å ta bilder. Den gangen brukte man film i kameraet. Og det var ingen skjerm bakpå hvor man kunne se bildene. Det viktigste for meg var ikke de gode bildene, men drømmen om de gode bildene. Jeg hadde en søken etter å skape noe. Men noe naturtalent var jeg nok ikke. Interessen dalte proporsjonalt med at de fantastiske resultatene uteble. Helt til…

Julen for ti år siden.

Jeg gikk i første klasse på videregående. Det var en internatskole og jeg bodde langt hjemmefra. Å komme hjem til jul var magisk, slik det alltid er å komme hjem til jul. Ubeskrivelig.

Men jeg hadde ikke kommet meg helt hjem. Jeg ble overrasket over at pappa stod på perrongen og ventet på meg i Oslo. Jeg skulle egentlig bytte tog og komme meg videre hjemover med et senere tog. Jeg var sliten etter en lang reise, etter et langt semester – det var en gave i seg selv å bli møtt på stasjonen av pappa. Min fantastiske pappa. Han hadde et lurt smil om munnen. Åpenbart en overraskelse på lur.

Jeg visste ikke hva vi skulle, men pappa ledet an til en butikk han hadde sett seg ut på forhånd. Det var en fotobutikk. Pappa fortalte meg at han og mamma hadde bestemt seg for at de ville gi meg et digitalt kamera til jul. Det var det jeg ønsket meg aller mest! Jeg kunne velge blant mange ulike kameraer. På den tiden var digitale kameraer noe ganske nytt og revolusjonerende. Og ikke minst veldig dyrt. Jeg ville aldri hatt råd til å kjøpe et kamera selv.

Jeg valgte meg et supert kamera. Jeg husker det fortsatt veldig godt. Et FujiFilm FinePix 2600Z. Med sine fantastiske 2 megapixler og muligheter for å ta opp film var det et kamera i en klasse for seg. Dessuten hadde det 3x optisk zoom, mer enn de fleste kameraer på den tiden. Pappa betalte. Jeg var overlykkelig og veldig takknemlig. 

Fem år senere dør pappa av kreft. Ganske brått og uventet. Året etter at han gikk bort bestemte jeg meg for at jeg hadde lyst å satse på fotograferingen for fullt og ta fatt på en fotoutdanning. Han fikk aldri oppleve at den julegaven jeg fikk av ham ble starten på min karriere. Han fikk ikke oppleve at jeg lykkes. Men heldigvis fikk han oppleve gleden, entusiasmen og iveren min etter å fotografere. At jeg alltid ønsket å utvikle meg og bli bedre. At jeg satte pris på alt han ga meg. Og han så at jeg brukte kreativiteten min til noe konstruktivt. Til noe som er til glede for andre mennesker.

Man skal ikke kimse av digitale duppedingser.

Hvis det er noen som skulle anklage meg for smøring tar jeg det som et kompliment. I denne bransjen er alt lov. Heldigvis.

Jeg var nylig en tur i Spania for å ta bilder for en organisasjon jeg lenge har hatt et godt forhold til. Tidligere har jeg blant annet vært i både Ecuador og Aserbajdsjan på jobb for dem for å fotografere arbeidet de driver der. Utrolig spennende. Da jeg nylig sendte fra meg bildene jeg hadde tatt i Spana sendte jeg også med en liten eske konfekt fra den lokale sjokoladeprodusenten i den fargerike byen Villajoyosa. Ikke noe store greier, bare som en liten hyggelig gest for å vise at jeg setter pris på å jobbe for dem. Jeg prøver så godt jeg kan å ta vare på gode kontakter. I dag fikk jeg en mail fra dem:

 »(…) vi satt rundt bordet i medieavdelingen i dag og nøt sjokoladen og snakket om hvor glade vi er som har deg. Takk for jobben du har gjort for oss. Vi har ikke sett så detaljert på bildene enda, men det vi har sett virker lovende.»

Jeg håper å få mulighet til å dra på nye fototurer. Fordi de liker bildene, ikke sjokoladen :)